Minner, til både sorg og glede.

En  interiørblogg synes jeg jo skal være en "feel good" blogg.

 En hyggelig sted  hvor man kan bli inspirert, se vakre interiørbilder og få kreative tips og ideer :)

Skulle gjerne skrevet et slikt innlegg i dag, men dagen i dag gjør meg bare trist.

Det er nemlig 4 år siden far døde (mammas pappa) , bare 3 dager før bursdagen min, og jeg føler sterkt for å skrive litt om hva han betydde for meg.
Eilif het han. Da han var liten klarte han ikke å si navnet sitt, så flere kalte han bare for "Liffen" :)

Far var meg så inderlig kjær, og en stor bit av hjertet mitt tror jeg aldri vil bli helt igjen etter at han gikk bort.

Noen sier at sorgen vil blekne med tiden, og det gjør den selvfølgelig, men enda føles sorgen ganske fersk.

Det mest tragiske er måten han døde på. Lungekreft. De av dere som kjenner sykdommen vet at den er grusom. Skulle ønske jeg  kunne si at han døde fredfullt ihverfall, men det  kan jeg desverre ikke. Det er det verste. 



Dette bildet tror jeg må være tatt  i 1978 kanskje, rundt juletider er det ihvertfall.  Ser ut til at jeg har pyntet både meg selv og far....fint med servietter på hodet ikke sant? :) Sjekk interiøret også!

 Både Mor og Far er dessverre borte nå, men de er med i de fleste av mine  fineste barndomsminner  :) Far var født og oppvokst i Bodø, men som voksen flyttet han til Mo i Rana. Oldefar bodde på "Hauen" som huset het, helt alene, så Far og Mor tok ofte turen over Saltfjellet fra Mo til Bodø for å se til han. Hver eneste helg og i alle ferier, og Lisemor var mye med :)

Da oldefar gikk bort, overtok Far "Hauen", som barndomshjemmet hans ble kalt. Huset er bygget rundt 1870 tallet, og ligger ca 1 mil utfor Bodø sentrum.¨

Turene til Bodø ble om mulig enda hyppigere, og jeg elsket å være med!

En sommer hadde vi  20 gjess, 2 Canadagåser og 4 Stokkender gående her :)

Skal love at det var liv på "Hauen" da! Akkurat disse på bildet er derimot av ekte plastikk, knis :)

 Gammel-sjåen.

Utsikt mot de vakre "Børvasstindene".

 Rampestreker var det også tid til, og  Far selv har vel faktisk lært meg de fleste, hihi :)
Blandt annet at man kan få papir til å brenne ved hjelp av et forstørrelsesglass ;) Akkurat det tror jeg faktisk han angret litt på i etterkant, knis :) Særlig da jeg stjal dopapir fra oldemor som bodde i en eldrebolig på Tverlandet-og fyrte på det hele midt på veien. Da ble ihvertfall mor sur!

Far hadde skikkelig glimt i øyet, og han elsket å fortelle gode skrøner. Alt var selvsagt heeeeelt sant, og vi barnebarna ble lurt trill rundt mang en gang....til stor fornøyelse for ertekroken selv :)  



Her har dere ertekroken som guttunge :) Bak står oldemor.

Etter at Far gikk bort, fant jeg og samboeren min drømmehuset vårt! Til alt overmål overtok vi huset den 24.november! Nøyaktig 2 år etter at far døde. Kanskje hadde han en finger med  i spillet der :)

Da mamma fikk arveoppgjøret etter far, gav hun meg og brødrene mine noen kroner hver av det. Siste rest av de pengene brukte jeg på hagen vår i sommer. Jeg ville ha noe som minnet meg om far,  så den 27.juli  ( min og samboerens årsdag ) og den 28. juli ( far`s fødselsdag) plantet vi tilsammen 7 busker av sorten Syringa josikaea "Lundenes" i hagen.

Her har vi begynt å sette opp gjerde også. Gleder meg til å male det hvitt til sommeren :)

 

Tror Milo også synes de luktet godt :)



 Buskene har vi plantet i enden av hagen vår, i en svak halvmåneform. De er knappe meteren enda, men jeg håper med tiden at de vil vokse til en velduftenede og lun vegg (har plantet de ganske tett)....som ikke bare vil gi oss ly og skydd (elsker symbolikken ved det ), men som også vil stå som et levende minne om far. Om sommerene i Bodø på "Hauen",  lyden av far som holder på med  veden og duften av mors nystekte vaffler som blander seg med lukten av sommer - syriner i blomst :)

Klem fra Lise