.
.

Koselig at du titter innom bloggen min :)

Lise heter jeg, og er ei nordlandsjente på 39 år fra Mo i Rana. Sammen med min samboer og våre to søte pusekatter stortrives vi i Fossestua, som er et gammelt tømmerhus fra 1906 som vi kjøpte i nov 2008.

Her kan du få være flue på veggen å følge renoveringen av både hagen (H5) og drømmehjemmet vårt, og pyntingen selvsagt. Jeg elsker den lyse, landlige og nostalgiske stilen, gamle saker med sjel og patina, og romantiske hager. Håper du vil trives her hos meg :)

.
.

onsdag 24. november 2010

Minner, til både sorg og glede.



En  interiørblogg synes jeg jo skal være en "feel good" blogg.
 En hyggelig sted  hvor man kan bli inspirert, se vakre interiørbilder og få kreative tips og ideer :)


Skulle gjerne skrevet et slikt innlegg i dag, men dagen i dag gjør meg bare trist.
Det er nemlig 4 år siden far døde (mammas pappa) , bare 3 dager før bursdagen min, og jeg føler sterkt for å skrive litt om hva han betydde for meg.
Eilif het han. Da han var liten klarte han ikke å si navnet sitt, så flere kalte han bare for "Liffen" :)

Far var meg så inderlig kjær, og en stor bit av hjertet mitt tror jeg aldri vil bli helt igjen etter at han gikk bort.
Noen sier at sorgen vil blekne med tiden, og det gjør den selvfølgelig, men enda føles sorgen ganske fersk.

Det mest tragiske er måten han døde på. Lungekreft. De av dere som kjenner sykdommen vet at den er grusom. Skulle ønske jeg  kunne si at han døde fredfullt ihverfall, men det  kan jeg desverre ikke. Det er det verste. 


Dette bildet tror jeg må være tatt  i 1978 kanskje, rundt juletider er det ihvertfall.  Ser ut til at jeg har pyntet både meg selv og far....fint med servietter på hodet ikke sant? :) Sjekk interiøret også!
 Både Mor og Far er dessverre borte nå, men de er med i de fleste av mine  fineste barndomsminner  :) Far var født og oppvokst i Bodø, men som voksen flyttet han til Mo i Rana. Oldefar bodde på "Hauen" som huset het, helt alene, så Far og Mor tok ofte turen over Saltfjellet fra Mo til Bodø for å se til han. Hver eneste helg og i alle ferier, og Lisemor var mye med :)

Da oldefar gikk bort, overtok Far "Hauen", som barndomshjemmet hans ble kalt. Huset er bygget rundt 1870 tallet, og ligger ca 1 mil utfor Bodø sentrum.¨

Turene til Bodø ble om mulig enda hyppigere, og jeg elsket å være med!

En sommer hadde vi  20 gjess, 2 Canadagåser og 4 Stokkender gående her :)
Skal love at det var liv på "Hauen" da! Akkurat disse på bildet er derimot av ekte plastikk, knis :)


 Gammel-sjåen.


Utsikt mot de vakre "Børvasstindene".

 Rampestreker var det også tid til, og  Far selv har vel faktisk lært meg de fleste, hihi :)
Blandt annet at man kan få papir til å brenne ved hjelp av et forstørrelsesglass ;) Akkurat det tror jeg faktisk han angret litt på i etterkant, knis :) Særlig da jeg stjal dopapir fra oldemor som bodde i en eldrebolig på Tverlandet-og fyrte på det hele midt på veien. Da ble ihvertfall mor sur!

Far hadde skikkelig glimt i øyet, og han elsket å fortelle gode skrøner. Alt var selvsagt heeeeelt sant, og vi barnebarna ble lurt trill rundt mang en gang....til stor fornøyelse for ertekroken selv :)  


Her har dere ertekroken som guttunge :) Bak står oldemor.
Etter at Far gikk bort, fant jeg og samboeren min drømmehuset vårt! Til alt overmål overtok vi huset den 24.november! Nøyaktig 2 år etter at far døde. Kanskje hadde han en finger med  i spillet der :)



Da mamma fikk arveoppgjøret etter far, gav hun meg og brødrene mine noen kroner hver av det. Siste rest av de pengene brukte jeg på hagen vår i sommer. Jeg ville ha noe som minnet meg om far,  så den 27.juli  ( min og samboerens årsdag ) og den 28. juli ( far`s fødselsdag) plantet vi tilsammen 7 busker av sorten Syringa josikaea "Lundenes" i hagen.

Her har vi begynt å sette opp gjerde også. Gleder meg til å male det hvitt til sommeren :)


 
Tror Milo også synes de luktet godt :)

 Buskene har vi plantet i enden av hagen vår, i en svak halvmåneform. De er knappe meteren enda, men jeg håper med tiden at de vil vokse til en velduftenede og lun vegg (har plantet de ganske tett)....som ikke bare vil gi oss ly og skydd (elsker symbolikken ved det ), men som også vil stå som et levende minne om far. Om sommerene i Bodø på "Hauen",  lyden av far som holder på med  veden og duften av mors nystekte vaffler som blander seg med lukten av sommer - syriner i blomst :)

Klem fra Lise

25 kommentarer:

Grønnsakshagen sa...

Dette var et fint innlegg å lese syns jeg, du skriver så virkelig at jeg syns jeg var der! Så fint av deg å plante i hagen, til minne om han! Goklem fra saga.

liven sa...

Så trist når noen står en nær går bort....men så godt det er med gode minner!!
Ønsker deg en fin dag:o)
klem!!

Anonym sa...

Så flott skrevet av deg♥
Kjekt at du har so mange kjekke minner! Det er trist når noen som er nær går bort, men så er det jo godt å ha slike flotte minner!

Klem til deg♥

Trine sa...

Det er trist å miste noen, men godt med gode minner.
Også så idyllisk det ser ut på Hauen.
Mange fine bilder.
Ha en fin dag:)

Unknown sa...

For et nydelig og rørende innlegg Lise:)
Er lett og skjønne at dere var en meget sammensveiset og god familie ♥ Så deilig og ha slike minner...

Flotte bilder, herlig interiør (hihi) og flotte ord!

Ta vare på minnene og gjør dagen i dag til noe fint for din Bestefar, han ville nok ikke likt at du sørget:)

Klem line

Tee of Vinnord Cottage sa...

jeg syns dette var ett kjempekoselig innlegg jeg :) Det er alltid trist når nære går bort, men heldigvis sitter du igjen med masse gode minner!!!! Og dere har ett nydelig hus!!! Wow!

Merethe sa...

Så vakkert innlegg du har skrevet. Det er naturlig å savne selv om det går flere år etter at en person blir borte. Min mamma døde da jeg så vidt var begynt på tueårene. Savnet er der enda selv om det ikke er så vondt lengre. Takk for at du minnes og deler det med oss. Mange klemmer.

KAYSO sa...

for et nydelig innlegg! Jeg har akkurat samme sorg/savn ovenfor min bestefar. Det er fire år siden han gikk bort nå i desember og jeg synes også det enda er vondt å tenke på. Jeg har mange mange gode minner som jeg ofte tenker på, noen ganger med et smil andre ganger er det litt tyngere og tårene triller på. Det er vondt å savne de rundt seg som man virkelig var så glad i. Jeg likte veldig godt hva dere har gjort i hagen og symbolikken jeg også. Vakkert <3

klem

sylvia sa...

hei,
så nydelig et innlegg, flotte ord, ja vi har nok alle noe vi bærer på,
å det er godt av å til å få det ut,
koselige minner du har,godt å ha dem,
men sorgen tar tid.
ønsker deg en fin dag.
klem fra sylvia

Ellinor sa...

Sitter på jobb og leser dette, og jeg må si jeg virkelig valgte feil sted til å lese dette innlegget.
Nå ble jeg trist og vemodig på dine vegner... Men så lyser det i hele teksten din også en fantastisk kjærlighet :) Og det er så godt.
Håper dagen din i dag blir så fin som den kan være og at du en dag sitter igjen bare med de gode minnene, for dem har du mange av :)
Klem

Anonym sa...

Nydelig skrevet av deg.

Heimekjær sa...

for et utrulig rørande innlegg...:) men er så godt med gode minner..ta vare på dei:) LIkte så godt symbolikken med det dåkke planta i hagen!!

Ha en fin dag..tenk på alle de gode minnene:)

klem fra meg

Anonym sa...

Herlig innlegg.
Flott historie du forteller.:)
Godt du tar vare på minnene,så
skikkelig lun og koselig ut han
Eilif. Det er vondt og trist å
miste sine kjære men skal vi tro
de klarsynte så skal vi gjenforenes
og det er jo godt å tenke på.
Ha en nydelig dag.
Goklem fra Mette.

Carina Dale sa...

Det er godt å ha så mange fine minner og tenke tilbake på, da er de liksom litt tilstede allikevel... Ønsker deg en fin dag!

Fossestua sa...

Hei anonym :)
Takk for de fine ordene. Hadde vært koselig å vite hvem du er da ;)
Klem fra Lise

Nina Iren sa...

Et nydelig innlegg med masse gode minner for deg. Flotte bilder! Så fint navn din far hadde.

ha en fin kveld.

klem

Siljes Hobbyrom sa...

Kjempekoselig lesing, men også trist..
Er godt vi har gode minner som vi kan tenke tilbake på! <3

Kreft i seg selv er en forferdelig sykdom. Har vært 12 uker på lindrende avdeling i praksis nå i høst. Og det er så mange skjebner der ute! Helt forferdelig...

Nydelig plass du viser bilder fra!

Klem

Synnøve sa...

Hei.
Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Godt at du har mange gode minner om bestefaren og bestemora di.
Sånn så det ut hjemme til oss også,på 70tallet.
Jeg mistet mora mi for 5mnd siden og jeg gråter over henne hver dag. Savnet er stort,men heldigvis har vi mange gode minner om henne.
Klem

Monica sa...

Hei Lise :) Dette var både trist og fint å lese, fint siden det viser at du sitter igjen med mange fine minner fra gode opplevelser med bestefaren din :) Du er heldig som fikk så mange opplevelser sammen med både han og bestemoren din, at du fikk være med på fine turer :) Godt at du har slike minner å se tilbake på når du sørger, for å sørge er det lov til så det skal du bare ta det tid til, uansett hvor mange år det går :)
Klem fra Monica :)
(Det ser forresten utrolig flott ut på Hauen - er det der du pleier å være når du er i Bodø?)

Husfruen of Hilltop House sa...

Så mange fine minner du har. De er gode å ta vare på oppi savnet.

Franske drømmer sa...

kjære, kjære Lisemor!

For et trist og rørende innlegg. Det gjør så vondt når dem man er glad i går bort, og ofte blir smerten bare sterkere med årene når savnet er større.

Godt du har så mange fantastiske minner etter Far, og har en egen krok i hagen som du forbinder med han! Et sted for refleksjon, kanskje?

Min far (farfar) gikk bort for ti år siden, men jeg føler enda at han er her rundt meg :-)

Stor klem! Jeg tenker på deg!!
(og jeg tror nok at far hadde en finger med i spillet når dere kjøpte hus! :-)) )

Anonym sa...

Nydelig og rørende innlegg.
Godt du har så mange fine minner.
Ønsker deg en fin fredag.
Stor klem fra Mio

Kaoskontroll sa...

Feel good kan være så mye, og det er vakkert å høre om hva far betydde og betyr for deg! Det er vondt å miste noen kjære, men å bære med seg slike minner er også en skatt. Nydelig sted!

Ja, jeg anbefaler Marokko på det varmeste! Det kan være en fordel å ha med seg en som er fransk- eller marokkansk- talende om man reiser rundt i landet, men i Maraches og Agadir klarer man seg fint uten også. Agadir er dog ikke en favoritt hos meg, men det kan jo være at jeg var for kort tid i byen... og det minnet som sitter best i var noen plagsomme menn på stranden. Men min venninne er gift med en fra Agadir og elsker denne byen.

Klem

Huldra sa...

Godt å minnes familiemedlemmer som har gått bort, men det var vondt å høre måten han gikk på..
Herlig innlegg med gode minner av en mann som virket som en herlig og levende mann. Tenk å sette sånne spor etter seg som han har gjort, og som gjør at dere har plantet til ære for han. Det betyr at han har levd et rikt liv, og gitt mye av seg selv i den tiden han levde.
Tror han humret litt der han er over datoen på huset ja. Meget mulig han har hatt en finger med i spillet ja. ;)

Nina Iren sa...

Et nydelig innlegg, men du sitter igjen med masse gode minner. Så flott å plante trær til minne om "far". Det var rørende å flott. Ha en flott dag videre å en klem ifra meg.

Link within

Related Posts with Thumbnails